Holdning er en av faktorene som trekkes frem i befolkningen som årsaken til rygg- og nakkeplager. Både pasienter, klinikere, media og samfunnet forøvrig snakker ofte om at man må rette seg opp, begynne å trene for å få en god holdning og passe på å sitte oppreist når man jobber. En vanlig oppfatning er at ryggplager hovedsakelig skyldes feil i sittestilling, holdning og at man bøyer seg «feil». Som følge av dette har det vokst fram en industri med intervensjoner og produkter som retter seg mot å «fikse» holdningen og forebygge smerter. Uheldigvis ser man at mange klinikere/terapeuter fremmer råd som bygger opp under dette falske narrative om å vektlegge holdning i en behandlingssituasjon. I denne artikkelen skal jeg gå gjennom folk sin tro om holdning, adressere holdningen til personer med smerte og uten smerte og komme med noen anbefalinger knyttet til bruk av kroppen ved langvarig smerteproblematikk.
Hva tror befolkningen om holdning?
Helsepersonell og samfunnet forøvrig har en generell oppfatning om at det å unngå kruming/fremoverlening er den tryggeste måten å bøye seg på og sitte. Pasienter blir ofte fortalt at de må sitte oppreist og bøye seg ned med en «nøytral» holdning (se «Bilde 1»). Oppfatningen er at det å opprettholde en nøytral stilling i ryggen beskytter strukturer i ryggen. Til tross for denne spredte oppfatningen blant befolkningen, mangler man tydelig evidens på at en slik assosiasjon finnes.
Det å beskytte korsryggen blir også fremmet i treningsindustrien. Vanlige råd som å «stramme opp kjernen», «bruke beina», «passe på ryggen» og unngå å bøye ryggen blir ofte nevnt i en treningssammenheng. Som følge av dette overdrevne fokuset på holdning og teknikk ser man at folk vektlegger dette i overdrevent stor grad og gjerne dropper øvelser som kunne vært hensiktsmessige for å styrke ryggen, i frykt for å skade ryggen. En enda større konsekvens av holdningsfokuset er at folk unngår å trene fullstendig i og med at all sunn fornuft tilsier at dette kan være skadelig og farlig. Faktisk ser man en tydelig assosiasjon mellom høyere grad av frykt og lavere mestringstro blant personer med en «anstrengt» eller «korrekt» holdning/teknikk ved tunge løft eller i hverdagen ellers.
«Bilde 1»
Hvordan er holdningen til personer med smerteproblematikk?
På det jevne ser man at personer med ryggplger beveger seg saktere, med mindre bevegelsesutslag og økt aktivitet i muskulaturen i korsryggen, sammenlignet med personer uten ryggsmerter. Med andre ord ser man at personer med ryggplager beveger seg MER anspent, har større frykt for å bruke ryggen når man løfter og er gjerne er mer oppmerksom på ryggen i hverdagen. Dette tolker jeg som at narrative om at korsryggen er en sårbar struktur som man er nødt til å beskytte i mange tilfeller virker mot sin hensikt og øker graden av plager.
Narrativet om at ryggen er en ustabil struktur som en sårbar når man utsetter den for ulike stillinger og belastninger er uheldig av mange årsaker. Den første årsaken er at personer med ryggplager går inn i en negativ spiral hvor et overdrevent fokus legges på ryggen og stillinger man utsetter den for i hverdagen. Om ryggsmertene da forverrer seg så forsterkes dette narrativet om at det skyldes feil løfteteknikk, svak kjernemuskulatur eller at jobben er årsaken til ryggplagene (fordi man gjerne løfter mye i jobben eller sitter mye stille med «feil» holdning i jobben). Av min erfaring med pasienter og kunder ser man da at tilliten og troen på at plagene kan forsvinne går betraktelig ned. En annen konsekvens kan være at man unngår aktiviteter som ellers hadde gitt en glede fordi man anser aktiviteten som skadene.
Den siste negative konsekvensen som jeg ønsker å belyse er at man ser seg blind og går inn i et spor hvor man ikke evner å se helheten. Selv om faktorer som holdning, løfteteknikk og kjernemuskulatur ikke predikerer risikoen for å utvikle ryggplager eller andre plager, låser man seg fast i denne tankegangen. Som følge av dette evner man ikke å se helheten i sin egen helsestatus. Jeg vil videre diskutere vanlige prediktorer for utvikling av ryggplager.
Hvis ikke holdning er årsaken til ryggplager, hva er det da?
En studie fra Sullivan et al (2017) fulgte personer fra de var 14 år gamle til de ble voksne og så må prevalensen og årsaken til ryggplager. De fant at prediktorene for ryggplager var multidimensjonelt, det vil si flere årsaker lå bak og var gjerne til stede samtidig. Blant disse var; kvinnelig kjønn, negative holdninger knyttet til ryggplager, dårlig mental helse (depresjon, bipolar lidelse, selvmordstanker etc), kroppslige plager, involvering i sport og stress. Genetikk så også ut til å spille en rolle. Faktorer man historisk sett har trukket fram, som «dårlig» holdning, scoliose, bæring av skolesekker, økt leddmobilitet (hypermobilitet) og nedsatt muskulær utholdenhet i korsryggen, er IKKE sterke prediktorer. Det ser altså ut til at man må endre oppfatningen på et sammfunsnivå til hvorfor folk utvikler ryggplager.
Generelle råd knyttet til holdning
