Litt om kneartrose

Slitasjeforandringer i brusk eller ben i kneleddene er en vanlig tilstand som rammer hovedsakelig voksne eldre. Beinvevet i knærne er kledd med brusk som gjør at leddflatene glir mot hverandre med lite motstand. Rundt 1/3 av den voksne befolkningen har funn av kneleddsartrose på røntgen, mens kun hver tiende person har smerte forbundet med slitasjeforandringene. Forekomsten er økende med alder og kneleddet rammes hyppigst. Prognostiske faktorer er blant annet: kvinnelig kjønn, overvekt, røyking og genetikk.

Årsaken til kneartrose er en gradvis nedbrytning av overflatene i leddet, hvor spesielt leddbrusken slites. Slitasjen gir irritasjon, smerte og stivhet i leddet. Risikofaktorer for å utvikle kneartrose er:

• Overvekt og fedme
• Tidligere brudd eller traumer mot kneleddet (røket korsbånd, meniskskader, meniskoperasjon etc)
• Sykdom som har skadet leddbrusken, f.eks leddgikt
• Yrkesmessig belastning

(Kneleddsartrose  – Kne, Muskel/Skjelett, Sykdommer | NHI.no, 2001)

Hvilken rolle spiller trening og fysisk aktivitet i behandlingen av kneartrose?

En undersøkelse fra 2002 viste at pasienter med artrose var mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen. Ved artrose er det vanlig å ha sedat atferd, dvs at hverdagen preges av mye stillesitting og lite bevegelse. Som følge av sedat atferd har man en rekke negative helsekonsekvenser, deriblant en nedgang i muskelstyrke . Muskelmasse når en topp ved 30 års alderen, etterfulgt av en nedgang på 3-8% per tiår, med en brattere nedgang etter fylte 60 år. Mye av nedgangen i styrke og muskelmasse skyldes en nedgang i aktivitetsnivå og matinntak og ikke biologiske endringer knyttet til hormonelle forandringer.

Gitt den manglende kurative behandlingen for kneartrose, har man i senere tid fokusert på ikke-farmakologiske behandlingsformer, med trening, vektnedgang og pasientutdanning i spissen.

Som for annet biologisk vev er moderat belastning å foretrekke. For liten belastning medfører ingen adaptasjoner, mens for høy belastning, i form av eksempelvis fotball kan bli for belastende igjen. Aktiviteter som gåturer, styrketrening, sykling, romaskin og for noen løping kan være fine aktiviteter å starte med. Trening har også en beskyttende effekt mot utvikling av artroseforandringer.

En systematisk gjennomgang av 17 studier (Fransen, 2003) fant at trening ved kneartrose har positive effekter både på smerte og fysisk funksjon. Man kan forvente seg en reduksjon i smerter etter 6-8 ukers trening. Det ser ut til å være en dose-respons gevinst ved trening, jo mer man klarer å utvikle styrken og kondisjon, dess større blir gevinsten. Trening er ferskvare og det må understrekes at kontinuitet er en essensiell og kritisk komponent for å oppnå effektene trening kan gi.

Generelt anbefales det å trene kondisjon 3 ganger/uke med en total varighet på 30 minutter. Det kan være å gå i kupert terreng 10 min 3 ganger/uke eller eksempelvis trene 40/20 sekund intervaller 3x/uke, hvor du gir på 40 sek etterfulgt av 20 sekund hvile. Repeteres 10 ganger eller mer. Intensiteten bør ligge på et sted hvor du klarer å prate i korte setninger, eller en anstrengelsesgrad på rundt 7-8/10 på en skala fra 1-10.

Videre anbefales styrketrening 2-3 ganger/uke hvor du fokuserer på gradvis økende belastning. Her ville jeg anbefalt å trene hele kroppen hver gang og velge ut mellom 5-10 øvelser;

1. Øvelse hvor du dytter noe fra deg. Benpress, utfall, knebøy.

2. Øvelse hvor du trekker noe til deg. Roing, roing i kabel eller manualer.

3. Øvelser hvor du trekker noe ned. Nedtrekk.

4. Øvelse hvor du dytter noe fra deg. Brystpress, benkpress, push ups

5. Øvelse hvor du bøyer hoften- rygghev, markløft

6. Øvelse hvor du dytter noe over hodet- skulderpress i apparat/hantler/stang

7. En bonusøvelse- lårspark/leg extension for å trene framside lår.

Referanseliste:

Fransen M, McConnell S, Bell M. Exercise for osteoarthritis of the hip or
knee. Cochrane Database Syst Rev 2003:CD004286